Om Bony Maronie

Bony Maronie var ingen kassasuksess, men det var definitivt en partysuksess i Oslo-området på 80-tallet! Bare spør hvem som helst som var i ”miljøet” på den tida…

Bony Maronie ble startet under navnet ”Burp” rundt 1984 av Thore Feiring (trommer), Pål Andersen (gitar), Reinhold Rønstad (bass) og etterhvert Kåre Leth (vokal). Feiring og Rønstad kom fra Lørenskog, og hadde før dette spilt i diverse band – bl.a. ”Black Death” og ”Reisning”. Andersen og Leth kom fra Nittedal, og hadde allerede herjet med en del AC/DC-låter i disktriktet i bandet ”Overdose”.

Når alle disse gutta slo seg sammen, drakk noen øl, og fant ut at de alle likte ukomplisert rock’n roll med høyt tempo og dårlige tekster, da kom det et digert BURP! Burp betyr faktisk ”rap” på engelsk, og tilsier at her var det ingen selvhøytidelighet….

BURP

Det ble en del konserter i Oslo og omegn – alltid med høy feststemning, og ikke alle publikummere var i stand til å kjøre bil etterpå. Legendariske “Renegat” i Stenersgata (der hvor Oslo City ligger nå) var et av stedene man kunne høre Burp både støtt & stadig. Under en av konsertene var det en svær vannlekkasje på Renegat, og gulvet lå under vann.  Ingen syntes det var noe å sutre over, og  Bony Maronie gjennomførte som vanlig et bra show, mens publikum hoppet glade og fornøyde rundt i en vannstand på ca. 15 centimeter. Alle sjenkerettigheter var opprettholdt…

I 1986 kom singelen ”Paid it cash”, med ”Rock’n roll shock” på baksiden. Det var full spiker fra første sekund. Det var dårlig lyd, spillefeil, lugubre tekster på engelsk etc. Men hvilken energi!!!! Spilt inn på øvinga i Lørenskog… Mye moro på få minutter. Låtene var skrevet av Burp, og var inspirert av blant andre Ramones. Singelen fikk god kritikk i bl.a. musikkavisen PULS. Coveret så slik ut, og var ikke av den samfunnskritiske sorten:

For de som husker noe av konsertene med BURP, og det var jo en del trofaste gjengangere tilstede, så var disse noen av ”slagerne”:

• Who stole my booze? (Burp)
• Are you with me honey – say yeah! (LeRoy Brothers)
• Rockaway beach (Ramones)
• Monkey (Dr. Feelgood)
• Eskimo Woman Feels Cold (Burp/Bony Maronie)

Etterhvert ble det litt for mye misforståelser og fjollete vitsing med navnet “Burp”, og bandet skiftet navn til…

BONY MARONIE

Antallet konserter økte på – stadig i Oslo og omegn. Renegat var fortsatt et sted å oppleve Bony Maronie, det samme gjaldt “Rock Alive” i Rådhusgata (tidligere “Jazz Alive”, drevet av musikeren Christian Reim). Til tider skapte bandet en hemningsløs, ellevill og hylende god stemning blant publikum. Det kunne gå hardt for seg enkelte ganger, da publikum kastet både tomme og fulle ølglass gjennom lufta i rein begeistring. Bandets medlemmer byttet instrumenter seg imellom av og til, og det er usikkert om publikum faktisk la særlig merke til dette i sin elleville feststemning… Kåre Leth spilte da for eksempel trommer.

Blant publikum fant man stadig folk som Jokke (og Valentinerne), Backstreet Girls, Ziggy osv. osv. osv. Man kan si at de som likte litt lurvete rock’n roll i Oslo – de var der!

Thore Feiring syntes etter hvert at moroa ble borte, og ca i 1986 sluttet han. Han ble erstattet av Rune Sigvartsen (fra Nittedal). Han hadde tidligere spilt med både Andersen og Leth.

For å få fyldigere lydbilde på konserter ble det plusset på en gitarist til: Brage Bragli Alstadheim (fra Asker). Han spilte live med bandet første gang på Rockefeller den 25. februar 1987 og kom med midt under konserten. I den spede begynnelse med Burp var han også med en periode. Konserten på Rockefeller ble filmet, og det sies at noen er i besittelse av denne filmen…

Stadig var bandet rundt og spilte på små og ikke fullt så små steder. Som regel full fest, men av & til var det dvaske saker. En av de litt slappere konsertene ble filmet og sendt på lokal-TV i Oslo. Stedet var ”Bootleg” (3. juni 1987). Her er et klipp derfra: Shake it!

Noen gode oppslag i musikkpressen ble det også, se presseklipp her.

I 1989 var det på tide å gå i studio, da det hadde hopet seg opp en del bra låter. Studio Nova ute i Spydeberg ble booket, og i løpet av en uke spilte bandet inn 14-15 låter, hvorav 10 ble gitt ut på LP i 1989.

Lyden var mye feitere enn på “Paid it cash”, men noen vil nok si at den ikke var fullt så energisk og upolert. Låtene var likevel av høy kvalitet, og piano og blåsere var for eksempel lagt på i noen låter. Fortsatt dårlige (bra…) tekster skrevet av bandet selv. Også musikken var egenskrevet, med unntak av “Tallahassie Lassie”.

LP’n ble gitt ut av ”Grammofon AS Elektra” i Oslo. CD og MC ble også trykket opp, men pga. økonomiske problemer i Grammofon AS Elektra ble CD’n aldri lagt ut for salg.

Release-party ble holdt på ”Stedet” i Torggata. Full spiker!

Plata ble promotert bl.a. med en radioturné hvor bandets medlemmer ble intervjuet av diverse lokalradioer, NRK etc. I mangel av band-buss ble “turnéen” gjennomført i en Fiat Uno…

Kritikken i avisene var vel heller behersket, kan man si. LP’n og MC’n solgte snaue 2000 eksemplarer. Flere konserter fulgte….

  

BONY MARONIE I AKSJON PÅ “STRYKEJERNET” I OSLO 

Rune Sigvartsen ble etterhvert erstattet av Lars Birkelund fra Fetsund på trommer. Han hadde blant annet spilt i Zopp, Elektrobugs m.fl.

Ikke alle i bandet likte de samme artistene, men her er eksempler på noen som inspirerte Bony Maronie (i tilfeldig rekkefølge):

• AC/DC
• Robert Johnson
• Chuck Berry
• Elmore James
• Rose Tattoo
• Lightnin’ Hopkins
• Backstreet Girls
• Etta James
• Billie Holiday
• Charlie Patton
• Charlie Mingus
• New York Dolls
• Status Quo
• Howlin’ Wolf
• The Police
• Raga Rockers
• Rolling Stones
• Alice Cooper
• Hanoi Rocks
• Dr. Feelgood
• The Vibrators
• Johnny Cash
• Jason & The Scorchers
• The Ramones

“All things must come to an end”…. og på begynnelsen av 90-tallet forsvant noe av energien i bandet, det var ikke fullt så gøy lenger, og Bony Maronie ble tilslutt oppløst i fred og fordragelighet. Ingen ble uvenner.

Alle fortsatte å spille i andre band. Sigvartsen og Leth startet “Empty Bottles”, og Rønstad og Andersen startet bluesbandet “Ali Baba & de 40 røverne”, og “The Two-timers”. Rønstad og Birkelund spilte også på CD’en “En Hedersmann” med svensken Mats Apell i 1997 Les anmeldelsen i Dagbladet. Feiring og Rønstad har også bidratt som studiomusikere ved et par anledninger.

I 2009 har enkelte fullstendig glemt hvordan det er å spille i et band, mens andre holder koken med for eksempel lirekasse-sveiving, “Mojo blues” og ”The Hitmen”. I februar 2004 spilte Bony Maronie i et par varianter på Sørlikroa i Lørenskog i forbindelse med et av bandmedlemmenes bursdag. Noen bilder av det er lagt ut på disse sidene. I november 2009 spilte en litt redusert utgave av bandet ei låt som oppvarmer for en konsert med Jason Ringenberg (Scorchers) i Nittedal. Låta var “Eskimo woman feels cold”.  

Bony Maronie kan oppsummeres med at det var mye enkel og lettsindig moro. Av og til ble det tatt bilder, og noen konsertbilder er bevart. Her kan du se bilder fra noen gyldne øyeblikk… 

Siste: Bony Maronie spilte noen låter i forbindelse med at den amerikanske artisten Stacie Collins spilte på “Lee” (Tampat) i Nittedal 18. september 2009. Hverken Brage Bragli eller Reinhold Rønstad var med. Torben Grue var stand-in på bass. Eskimo Woman, Bad In Bed og Who Stole My Booze var blant låtene. “Rabbagastene” spilte også samme kveld.

Aller, aller siste: 26. juni 2010, spilte Bony Maronie en reell konsert igjen for første gang på minst 20 år. Anledningen var “Bygderock” i Nittedal, som var (og skal bli) en årviss festival. Gruppens besetning denne kvelden var Kåre Leth, Pål Andersen, Reinhold Rønstad, Rune Sigvartsen, og Torben Grue (gitar). Bandet spilte ca 45 minutter, og låtvalget var omtrent disse: Who stole my booze, Eskimo woman (feels cold), Taxi Driver, Have a little with me, Shake it, Wish me good luck, Bad in bed, Rockaway Beach, Stay with me, Rock’n roll shock, m fl.

Publikummets antall var 700-800, og det hele foregikk utedørs ved Li skole, opplyst av scenelys og fullmåne. Publikum var tildels svært fornøyd etterpå, og ølsalget gikk strålende, ble det rapportert. Andre artister denne kvelden var The Powerpack, Rabbagastene, Pink Dirt, Kvikksølv, etc. Bony Maronie var hovedtrekkplasteret.

Her er et oppslag i lokalavisa Varingen (nett):

http://varingen.no/Default.aspx?ModuleId=52428&articleView=true&tabId=390

Så gjenstår det å se om det blir 20 år til neste gang de spiller sammen igjen…